Makt og innflytelse i prosessen med å endre strukturen i yrkesopplæringen

Artikkelen handler om endringsprosessen i utforming av ny struktur i yrkesopplæringen og hvem som har reell innflytelse sett i lys av ILO-konvensjonen av 1975, som forplikter statene til trepartssamarbeid om yrkesopplæringen. Konvensjonen forplikter medlemsstatene til utforming av politikk, retningslinjer og tiltak i yrkesopplæringen i samarbeid med partene i arbeidslivet[1]. Den handler om hvor og hvordan fagmiljøene og bransjene uttrykker sine behov og hvordan deres interesser blir ivaretatt.   Begrunnelse for studien er funn fra tidligere forskning og vår erfaring med at aktørene i yrkesopplæringen ikke systematisk er involvert i endringsprosessene. Vi ønsker å studere hvordan prosessen med strukturendringene foregår og hva som påvirker prosessen fram mot endelig struktur.   Metoder i forskningsarbeidet er analyse av tidligere forskning og dokumenter som ligger til grunn for, og inngår i, den formelle endringsprosessen, samt intervjuer med representanter for de nasjonale faglige rådene. De faglige rådene representerer trepartssamarbeidet om faglig kvalitet i yrkesopplæringen.   Resultatene viser at det er stor forskjell på hvordan fagmiljøene har hatt innflytelse i endringsprosessen og at endringsprosessen ikke har fulgt en forutbestemt prosedyre. Partene, representert ved de faglige rådene, har i ulik grad hatt innflytelse på endringsprosessen. En del av representantene i de faglige rådene er ansatt i en av sin parts organisasjoner og er ikke aktive i sine fag. Tendenser viser at nasjonale myndigheter fristiller seg fra et forpliktende trepartssamarbeid i beslutningsprosessene ved mange anledninger, i strid med ILO-konvensjonen.