Arkitektur og pedagogikk i samspill eller motspill? - om betydning av koherens mellom planlegging og etablering av nye typer barnehagebygg

Artikkelen drøfter intensjoner og erfaringer hos arkitekter og pedagoger involvert i planlegging ogetablering av barnehager med nye bygningstypologier1 i Oslo. Barnehageforliket (St.meld.nr.24 2002-2003)innebar et politisk vedtak om barnehageplass for alle og førte til en massiv utbygging av barnehager over helelandet. Mange av de nye byggene ble oppført med nye typer planløsninger (base- og sonebarnehager). Det finneslite forskning om prosesser og konsekvenser knyttet til endring av fysiske strukturer i pedagogiske institusjoner.Forskningsresultatene som presenteres i artikkelen er basert på en casestudie av prosesser i fire bydeler i Oslo,og viser at personalet i de nye byggene hadde lite kjennskap til intensjoner bak byggenes utforming og opplevdelite støtte i etableringsprosessen. Artikkelens formål er å bidra til kunnskap om betydningen av å involverepersonalet i pedagogiske reformer og i utvikling av det fysiske miljøet. Funnene kan ha overføringsverdi tilandre reformer som innebærer organisatoriske og arkitektoniske endringer