Hamsuns <i>I Æventyrland</i> sett i et «grenselandsperspektiv»

At Hamsun er opptatt av grensetematikk, er vel kjent. Han krysser, bryter, oppløser eller trekker opp nye grenser, både geografisk, sjangermessig og biografisk. Hamsuns I Æventyrland. Oplevet og drømt i Kaukasien (1903) er karakteristisk i så måte. Verket beskriver reisen gjennom Russland og Kaukasus, men samtidig følger vi også en reise inn i fortellerens indre natur. I boken finnes ingen reell grense mellom virkelighet og fantasi. Alt er blandet sammen med hamsunsk estetisk kløkt. Grenseperspektivet manifesterer seg i boken på en rekke nivåer. Geografisk, fordi han krysser Store Kaukasus, dernest hans utvisking av grensen mellom drøm og virkelighet i fremstillingen av seg selv som bokens jeg-person, mm. På Hamsuns tid var Sørkaukasus en del av Det russiske imperium og delt i guvernementer. Tbilisi var administrasjonssenter for hele Kaukasus og sete for tsarens stattholder. Guvernementsgrensene eksisterer ikke for Hamsun. Han trekker opp sine egne grenser mellom det han opplever som orientalsk og det han opplever som vestlig, både topografisk, religiøst og kulturelt. Han viser en åpenbar forkjærlighet for alt ikke-vestlig og ikke-kristent. Slik skaper han så å si sin egen «Orientalisme» i boken.