Scenen som bevissthetsrom. Omkring August Strindbergs <i>Ett drömspel</i>

At August Strindbergs drama Ett drömspel byr på utfordringer for sine lesere, tror jeg mange vil være enige i. Stykket er rikt på fortolkningsmuligheter, og er et viktig element i genrens formelle utviklingshistorie. Det er det sistnevnte, dramaets form, som skal stå i fokus her, nærmere bestemt forholdet mellom episk distanse og dramatisk nærhet. Utgangspunktet er Strindbergs egen fortale til dramaet, hvor han indikerer "drømmerens bevissthet" som enhetsskapende kraft i verket. Dette utsagnet er ofte sitert, men i liten grad tenkt konsekvent gjennom, vil jeg mene. Forfølger vi Strindbergs forklaring, er det mulig at vi både får et enklere grep om drømmespillets form, om episk distanse i dette dramaet, samt et fruktbart utgangspunkt for å diskutere grensefenomener i forholdet mellom fortellende og dramatiske genre mer generelt