Monstertorsk, vitenskap og politikk i Storfjord. Produksjon av fiskerkunnskap i forvaltningen

Title: Monster cod, science and politics in Storfjord. Management production of fishers’ knowledge This article asks in which cases fishers’ knowledge is accepted as credible knowledge with the power to influence management decisions. During the «Storfjord Controversy» which was a conflict between capture fisheries and cod farming in Storfjord in northern Norway, fishers’ knowledge on cod spawning grounds became one of the central issues. This knowledge was produced through collection and transformation of interviews with fishers into polygons and tables in a public, online marine resource map database. Marine scientists verified the existence and importance of the spawning grounds in conflict with the cod farms, which strengthened the credibility of fishers’ knowledge. When deformed «monster cod» started appearing in the fishers’ nets, fishers’ knowledge was however not as dependent on scientific approval in order to influence political and management decision-making. The article argues that fishers’ knowledge is seen as more credible and thereby has greater power in contexts where it is seen as supportive of the environment against environmental threats. Denne artikkelen spør i hvilke tilfeller fiskerkunnskap blir ansett som troverdig og får makt til å påvirke forvaltningen. I løpet av den såkalte "Storfjord-saken" ble fiskeres kunnskap om gytefelter for torsk i tilknytning til torskeoppdrett et sentralt tema. Fiskerkunnskap om gytefelter ble vitenskapelig verifisert av Havforskningsinstituttet og fiskernes utsagn om Storfjord som en viktig gytefjord for kysttorsk ble dermed oppfattet som troverdig og forvaltningsrelevant. Imidlertid ble fiskernes påstander om negative innvirkninger av torskeoppdrett på villfisk også oppfattet som troverdige uten den samme vitenskapelige verifiseringen. Dette skjedde blant annet på grunnlag av medieoppslag om «monstertorsk» som gjorde torskeoppdrett til en politisk kontroversiell miljøtrussel, og allierte fiskerne med den truede kysttorsken. Artikkelen argumenterer for at fiskerkunnskap ikke i seg selv er forvaltningsrelevant, men er avhengig av vitenskapelig produksjon og verifisering for å ha påvirkning på forvaltningen. Om fiskeres påstander spiller på lag med rådende miljøpolitikk, som i monstertorsk-saken, er sjansen imidlertid større for at fiskerkunnskapen kan bli godtatt som troverdig og påvirke politiske beslutninger uten å gå veien om vitenskapen.