Religion og norskopplæring. Underkommunisering av religionen i norskopplæringa av voksne flerspråklige?

«Religion i fagkretsen er ikke relevant, fordi vi underviser i en religionsnøytral sone». Dette ble uttalt da jeg ble ansatt som norsklærer for voksne innvandrere. Religion er ikke et undervisningsfag for nyankomne innvandrere, og læreplanen inneholder bare faget norsk med samfunnskunnskap. Men for deltakerne er religion viktig. Jeg vil i denne artikkelen presentere en studie av religionens videre plass og dens betydning i undervisningen. Materialet peker mot at manglende kunnskap om religion og manglende tematisering av religion er til skade for læringsprosessen på flere måter, og motsatt: å tematisere religion og tilpasse undervisningen ut fra kjennskap til religion og religiøs praksis kan være en ressurs. I undersøkelsen min fant jeg eksempelvis et tilfelle der undervisningsopplegget ble dårlig fordi store deler av klassen var fraværende på grunn av en religiøs høytid læreren ikke hadde fått med seg. En kvinne som ellers knapt snakket norsk, pratet i mange minutter i sammenheng når hun snakket om noe hun var opptatt av – ramadan. Og et forbud mot bønn viser seg å kunne fungere mer forstyrrende enn som hjelp til konsentrasjon. Undersøkelsen viser at religion ser ut til å være en viktig didaktisk faktor på mange ulike måter selv i en erklært religionsløs skole.