Grammatikken som system og mulighet Grammatikken forklart og praktisert i to lærebøker for ungdomstrinnet

Denne artikkelen undersøker hvordan grammatikk er forklart og praktisert i to norsklærebøker for ungdomstrinnet; Kontekst 8-10 (2020) og Synopsis 8-10 (2020). Nærmere bestemt ser jeg på hvordan lærebøkene balanserer systemisk grammatikk og grammatikk i et overordnet tekstperspektiv. Skillet mellom språksystem og språkbruk har en lang tradisjon både innenfor språkvitenskap (Iversen et al., 2011) og i skolefaget norsk (Haugen, 2019), og gjennom norskfagets historie har grammatikkundervisningen på bakgrunn av dette blitt legitimert og praktisert på ulike måter. Med utgangspunkt i de nevnte begrepene samt føringer i den nye norsklæreplanen (LK20), har jeg funnet at lærebøkene vektlegger arbeid med grammatikken som system. Grammatikk i et overordnet tekstperspektiv blir i svært liten grad blir tematisert i Synopsis, mens det i større grad kommer til uttrykk i Kontekst. I begge læreverk finnes nokså knappe teoretiske ordklassebeskrivelser, og vi finner få grammatikkoppgaver som gjør bruk av det grammatiske begrepsapparatet utenfor grammatikkapitlene. I tillegg inneholder Synopsis nokså få oppgaver også i grammatikkapitlet, noe som samlet sett betyr at elevene tilbys få eksplisitte muligheter til å tenke, snakke og skrive om grammatikk. I Kontekst får elevene flere og mer varierte invitasjoner til grammatikkarbeid. Selv om rundt halvparten av grammatikkoppgavene her knytter sammen grammatikk og tekst, er det imidlertid relativt få av disse som tydelig tematiserer grammatisk tekstfunksjon.