Ny praksisform i lærerutdanningen: Analysepraksis for forsknings- og profesjonsforberedelse

Det er et tilbakevendende tema at lærerutdanningen må være forankret i praksis i større grad, og at lærerstudenter fremhever nettopp praksiserfaringene som det mest verdifulle i studiene. I tråd med internasjonal forskning på alternative måter å gjennomføre praksis på, har lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo utviklet fem dager med såkalt analysepraksis – en praksisform der studentene er på campus og der all undervisning tar utgangspunkt i en konkret case med videoer av undervisning, intervjuer med elever og lærer, dokumenter fra timer og spørreskjemaer elevene har besvart, alt fra fire skole­timer i samme klasse. I artikkelen undersøker vi, ved hjelp av både spørreskjema og fokusgrupper, i hvilken grad lektorstudentene oppfatter at en slik praksisorganisering har bidratt til deres forsknings- og profesjonsforberedelser. Funnene viser at studentene er positive til alternative praksisformer, at de opplever analysepraksis som relevant for egen masteroppgave, og at det å analysere artefakter fra praksis er en progresjon fra tidligere praksisperioder. I diskusjonen tar vi opp hvordan studentene kan utfordres på at det å kjenne til ulike forskningsmetoder og analytiske innganger ikke bare er noe som angår forskere og masterstudenter – men alle profesjonelle lærere som skal forholde seg til forskning gjennom hele yrkeslivet.