Praksisveiledning og lærerstudenters profesjonelle utvikling. Om utviklende kunnskapsprosesser i lærerutdanningens praksisveiledning

I denne artikkelen argumenterer jeg for at praksisveiledning kan bidra til lærerstudenters profesjonelle utvikling, men også at dette bare er en mulighet som må gripes for å realiseres. Norsk og internasjonal lærerutdanningsforskning viser et mangfold av veiledningspraksiser i studentenes praksisperioder. Likevel er det noen felles kjennetegn ved veiledningen studentene tilbys. Forskning viser at praksisveiledning er knyttet til utførelse av spesifikke handlinger, og at veiledere i mindre grad inviterer til drøfting av studentenes intensjoner og mål for den pedagogiske virksomheten. Veiledere gir råd og fremstår som eksperter på undervisningssituasjoner, fremfor å søke dypere refleksjon. På grunnlag av veilednings- og profesjonsteori, sett i relasjon til tidligere lærerutdanningsforskning, argumenterer jeg for at praksisveiledning kan tjene på økt bevissthet om samtalekvaliteter. Artikkelen viser hvordan fenomener som å be om begrunnelser for handling, yte motstand på begrunnelser og å etablere reelt samarbeid mellom studenter og veiledere om hvordan praksis kan forstås, er forutsetninger for at profesjonsutviklende kunnskapsprosesser kan finne sted.Nøkkelord: lærerutdanning, praksisveiledning, profesjonell utvikling, kunnskapsprosesserPlacement mentoring and student teacher’ professional developmentAbstractIn this article I argue that mentoring can contribute to teaching students’ professional development, but also that this is just an opportunity that must be grasped in order to be realised. Norwegian and international teacher education research shows a diversity of placement mentoring practices during students’ placement periods. Nevertheless, there are some characteristics common across all mentoring offered to students. Research shows that mentoring is being connected to the completion of specific actions, and that mentors to a lesser extent invite to discuss the students’ intentions and aims for the educational activity. Mentors generally offers advice and acts as experts in teaching situations rather than promoting deeper reflection. Based on theories of mentoring and professions, in relations to previous teacher education research, I argue that placement mentoring may benefit from increased awareness of conversation qualities. The article demonstrates how phenomena such as asking for justifications for actions, providing opposition to justifications and establishing real cooperation between students and mentors on how teaching practice can be understood are all prerequisites for professional development knowledge processes being able to take place.Keywords: Teacher education, placement mentoring, professional development, knowledge processes