Et ekskluderende «vi»? Verdier, kulturer og kulturarv i læreplanens generelle del og i formålsparagrafen: nasjonalt fellesskap, multikulturalitet og kulturell kompleksitet

Artikkelens tema er hegemoniske diskurser i Generell del av læreplanen (GD) og i ny formålsparagraf. Kulturarv, kulturer og verdier er viktige innganger til analyse av norskhets- og mangfolds-diskurser i disse styringsdokumentene. Jeg undersøker spesifikt hvilken hierarkisk ordning av verdier og kulturer som kommer til uttrykk i GD og i ny formålsparagraf, og hvilken tilnærming til nasjonal identitet og mangfold som følger av dette. Artikkelen undersøker også dokumentenes bruk av begrepene “kristne” og “humanistiske” verdier og utforsker hvordan disse forstås i forhold til hverandre og til andre tradisjoners verdier, og videre hvordan de knyttes til forståelsen av nasjonal identitet.Innledningsvis kommenterer jeg identitetsdanning i postmoderne kulturkomplekse samfunn ved å knytte sammen Skeies analyse av tre ulike typer pluralitet med mangfolds-diskursene «multikulturalisme» og «kulturell kompleksitet». Norskhets- og mangfolds-diskursene som kommer til uttrykk i læreplanen tolkes i lys av to samfunnsanalyser: Gullestads analyse av norsk samfunnsdebatt («det nasjonale fellesskapet» og «likhetens skillelinjer») og Slagstads analyse av religion og nasjonsbygging. Siden vekten ligger på diskurser i de skriftlige dokumentene, sett ut fra ideologiske strømninger i samfunnet, er det den ideologiske og den formelle læreplan (Goodlad) som er i fokus. Min undersøkelse viser at GD, liksom formålsparagrafen, gjenspeiler den nasjonale diskursen om forestilt likhet og forestilt fellesskap, der likhetens skillelinjer går mellom majoritetens norske «vi» på den ene siden, for hvem «kristne og humanistiske verdier» tenkes å utgjøre en symbiose, og språklige og kulturelle minoriteter på den andre. Denne forståelsen utfordres av den hegemoniske samfunnsforskningen, som forstår mangfold ut fra kulturell kompleksitet.