Didaktikk – fagdidaktikk, anstrengte eller fruktbare forhold?

Artikkelen presenterer ulike definisjoner av didaktikk i spenningsfeltet mellom pedagogikk og fagdidaktikk, og tar for seg hver av disiplinene ut fra ulike perspektiv, et historisk så vel som et aktuelt skolepolitisk perspektiv og et teoretisk/faglig så vel som et praktisk perspektiv. Definisjonene illustrerer de mange tilnærminger til feltet som eksisterer nasjonalt og internasjonalt, og hvordan forståelsen av begrepet har utviklet seg over tid. Først og fremst defineres didaktikk som teori, men også som teori og praksis knyttet til undervisning og læring, og som fagdidaktikk med teori og praksis knyttet til undervisning og læring i det enkelte fag. Enkelt sagt dreier didaktikken seg om hva som skal undervises og læres, hvordan det skal undervises og læres, og i hvilken hensikt eller hvorfor noe skal undervises og læres. I fagdidaktikken er didaktikk knyttet til et bestemt fag eller fagområde. Det er her den didaktiske teoriens relevans for praksis prøves, og den faglige kompetansen blir på en måte en forutsetning for å virkeliggjøre didaktisk kompetanse. Relatert til forholdet mellom pedagogikk og allmenndidaktikk er spørsmålet om en vid eller snever forståelse av didaktikk. Det er i skjæringspunktet mellom pedagogisk teori og fagvitenskap, mellom allmenn didaktisk teori og opplæringsvirkeligheten, at fagdidaktiske overveielser finner sted.