Møtet mellom fag og politikk i en læreplanprosess, eksemplifisert ved KRL

Artikkelen vil drøfte møtet mellom fag og politikk i en læreplanprosess eksemplifisert med grunnskolefaget KRL. Det er særlig forholdet mellom ideologisk og formell læreplan som er i fokus. Av flere grunner var de politiske føringene på læreplanprosessen når det gjaldt KRL-faget innenfor Kunnskapsløftet ekstra tydelige. For det første fikk planen en pilotfunksjon i reformen fordi den ble innført et år før de øvrige planene, og dessuten fikk planen en særlig politisk interesse som følge av FNs menneskerettsdomstols uttalelse om KRL-faget i 2004 mens læreplanarbeidet var i gang. Den prosess planen var gjennom, har fornyet aktualitet etter EMD-dommen i juni 2007. Artikkelen drøfter hvordan juridiske og pedagogiske betraktningsmåter kan komme i konflikt knyttet til fagprofil, fagets formål og fritaksbestemmelsene i skolen. Artikkelen drøfter også føringene fra Kunnskapsløftet knyttet til ferdigheter og drøfter grunnferdighetenes funksjon som mål eller midler og hvilke ferdigheter som er relevante i KRL og hvorfor.