Medisinsk fødselsregisters fødsel og senere vekst; noen observasjoner og refleksjoner fra hornet på veggen

Da «Medisinsk melding om fødsel» ble etablert 1. januar 1967, var dette en melderutine som representertenoe nytt ikke bare i et norsk, men også i et internasjonalt perspektiv. Bakgrunnen var thalidomid-katastrofensom hadde rystet verden noen år tidligere. Men man hadde fra begynnelsen også et ønske om å skaffe etkunnskapsbasert grunnlag for fremtidens obstetrikk, neonatalogi og habilitering. Initiativet ble tatt av Helsedirektoratet.I den opprinnelige planen skulle fødselsmeldingene bearbeides og analyseres i Statistisk sentralbyrå(SSB), men det ble tidlig klart at dette ville sprenge de rammene SSB vanligvis arbeidet innenfor. SSBhadde heller ikke den medisinske kompetansen som var en forutsetning for en fullverdig utnyttelse av deinnsamlede data. På denne tiden arbeidet dr.med. Tor Bjerkedal som medisinsk statistisk konsulent/forsker Ii SSB. Da han i 1969 tiltrådte sitt professorat ved Institutt for hygiene og sosialmedisin (IHS), Universitetet iBergen (UiB), brakte han MFRs første årganger av fødselsmeldinger med seg. I en avtale med helsedirektørKarl Evang ble Bjerkedal gitt i oppdrag å opprette og drive et register basert på meldingene. I informasjonsteknologiensbarndom representerte denne oppgaven en pionerinnsats. Meldeskjemaets data ble punchet pået 80 karakterers hullkort som ble prosessert i UiBs store sentrale regnemaskin. Arbeidet ble utført av enliten, men entusiastisk gruppe medarbeidere, i det alt vesentlige finansiert ved hjelp av lokale UiB-ressurser.I tillegg gikk Norges almenvitenskapelige forskningsråd de første årene inn med midler, dels fordi ITaspekteneble sett på som innovative, dels fordi man forsto at de innsamlede data ville få stor forskningsmessigverdi. MFR ble raskt operativt med et system for overvåking av medfødte misdannelser og andreuønskede svangerskapsutfall. For å sikre oppfølgning av barn med behov for spesielle medisinske hjelpetiltakble det startet prøveprosjekter med elektronisk registrering av data fra helsestasjonenes 1-års og 4-årsundersøkelser samtidig som data fra vaksinasjonsprogrammet ble registrert, videreført i det nåværendeSYSVAK. Etablering av alle driftsrutinene knyttet til MFR krevet omfattende innsats. Derfor ble denforskningsmessige utnyttelsen av de innsamlede data til å begynne med relativt beskjeden. Men etter hvertvokste det frem en omfattende vitenskapelig produksjon samtidig som antall ansatte økte; de første årene var6-8 personer tilknyttet MFR mens i 2002 da MFR ble integrert som en avdeling i Folkehelseinstituttet varca. 60 personer ansatt, herunder stipendiater. Virksomheten ved MFR kom til å bli avgjørende for atregisterbasert epidemiologi ble et prioritert innsatsområde for Det medisinske fakultet ved UiB og for denvidere etablering av helseregistre ved Folkehelseinstituttet i Bergen.