Sosial kontroll begrenser minoritetsungdommers identitetsutvikling i majoritetsfosterhjem

I denne artikkelen diskuteres  identitetsutvikling hos minoritetsungdom som bor i majoritetsfosterhjem, et lite utforsket tema i nordisk fosterhjemsforskning. Mer spesifikt undersøkes: Hvilke utfordringer erfarer minoritetsungdom med muslimsk bakgrunn når de utvikler sin identitet iikke-muslimske majoritetsfosterhjem? Hvordan håndterer de utfordringene? Artikkelen bygger på kvalitative intervju med ni ungdommer med muslimsk minoritetsbakgrunn som bor i ikke-muslimske majoritetsfosterhjem. Materialet er analysert ved hjelp av en fenomenologisk hermeneutiskmeningsfortetning. Analysen viser at ungdommene i fosterhjemskonteksten utsettes for sosial kontroll av  fosterforeldre, biologisk familie, muslimske venner og medlemmer av muslimsk gruppe. Kontrollen fører til at ungdommenes handlingsrom begrenses når de skal utvikle sin identitet. Ungdommene responderer på kontrollen ved å utarbeide tre strategier for å endre eget handlingsrom: De utøver  informasjonskontroll, hvor de begrenser hvilken informasjon de gir til hvem, tilbaketrekning fra aktører som utsetter dem for sosial kontroll, og søker støtte hos aktører som ikke utøver sosial kontroll. Slik får ungdommene et tykkere aktørskap når de utvikler sin identitet.