Å trives med/i motstand?

Dette essayet handler om mulige sammenhenger mellom barns trivsel i barnehagen og barns motstandshandlinger.Begrepet motstand er tatt inn i rammeplanen og handler blant annet om å løftefrem kritisk tenkning som en del av barns danningsprosesser. Min påstand er at det er sammenhengmellom det å yte motstand i barnehagen og barns trivsel. Der ansatte i barnehagen ønsker seg glade,fornøyde barn, som med iver deltar i lek og på ulike aktiviteter, kan det hende vi ikke gir motstandenden plassen den fortjener. Trygghet kan være et fundament motstand springer ut av. Men motstandkan også springe ut fra trange rammer for hva som kan sies og gjøres. I begge fall vil det påvirke mulighetenfor å trives i barnehagen.I dette essayet har jeg alliert meg med Hannah Arendts teoretiske perspektiver og lar en enkelhendelse fra barnehagen løpe som en rød tråd i sammenkoblingen av begrepene. Hendelsen er anonymisert,og den skrives i jeg-form fordi det synliggjør en av Arendts viktige poenger, at vi er vesenerav enestående ulikhet fra begynnelse til slutt men alltid omgitt av våre like. Både når vi trives og nårvi yter motstand.