Prøysens varme ironi

Det er visst blitt et forskningsfaktum: Et barn ler ca fire hundre ganger pr dag. En voksen som regel ti.Studien ble i fullt alvor publisert av British Journal of Development Psychology (Recchia m.fl. 2010). Denviser også at barn helt ned i fire års alder kan forstå at en kommentar er ment ironisk og ikke bokstavelig. Jeg innrømmer at jeg ble glad da jeg leste dette. Forfattere har nemlig fått høre det lenge avforskere, kritikere, forleggere og andre. At barn har vondt for å skjønne ironi. At forfattere må værevarsom med å bruke det, for det er sannsynlig at bare voksne vil le. Men da er det som vi hører et leendebarn si: «Jammen, de voksne må da få lov til å le litt, de også!» Det samme sa Alf Prøysen, som varkjent radiostemme og forfatter for norske barn fra tidlig femtitall fram til i år, der hans hundreårsdager blitt feiret. Bøkene hans om Teskjekjerringa nådde ut til barn i mange land. Prøysen tok i bruk sinhjemlige dialekt i skriftspråk, tale og sang, og ble svært populær (og er det ennå) blant barn og voksne,med sin unike kombinasjon av jordnær folkelighet og kunstnerisk presisjon.