Unge aktører i samtaler med sosialarbeidere om forholdet til mor

I denne artikkelen rettes søkelyset mot fosterbarns deltagelse og medvirkning i samtaler med sosialarbeidere; hvilke aktørposisjoner de tilkjennes og hvilke posisjoner de selv går inn i. Artikkelens empiriske grunnlag er samtaler mellom sosialarbeider og fosterbarn samt etterfølgende intervjuer av de samtalende om samtalen dem imellom. Informantene, som er hentet fra det kommunale barnevernet, er seks sosialarbeidere og seks fosterbarn i alderen 12 til 18 år. Samtalenes gjennomgående tema er fosterbarnas forhold til sin biologiske mor. Fosterbarnet tilkjennes en forholdsvis omfattende og tydelig aktørposisjon når det er snakk om konkrete ordninger knyttet til kontakt med mor, og en desto svakere og mer utydelig posisjon når det er snakk om morsrelasjonens betydning. Når det gjelder konkrete endringsspørsmål, inviterer sosialarbeiderne de unge til deltagelse og de unge responderer med deltakelse. Jeg finner ikke tilsvarende invitasjoner til deltakelse når det gjelder morsrelasjonens betydning. Det er likevel slik at de unge også i forhold til dette spørsmålet, framstår som aktive og reflekterende aktører.