Andel av befolkningen i Norge med et risikofylt alkoholkonsum målt gjennom Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT)

BAKGRUNN – Vi var interessert i andelen av befolkningen i Norge som ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) sine retningslinjer burde få oppfølging av primærhelsetjenesten i henhold til tre ulike nivåer av risikodrikking. I tillegg undersøkte vi sammenhengen mellom risikofylt drikking og de demografiske variablene kjønn, alder og utdanning. MATERIALE OG METODE – I årene 2012 og 2013 gjennomførte Statistisk Sentralbyrå 4048 telefonintervjuer i et tilfeldig utvalg av befolkningen i alderen 16 til 79 år (svarprosent = 55,3 %). Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT), et screeninginstrument for primærhelsetjenesten, ble brukt til å kartlegge potensiell problemdrikking. Vi benyttet beskrivende statistikk og lineær regresjonsanalyse. RESULTATER – Omtrent 17 % av utvalget skåret innenfor grenseverdiene hvor WHO anbefaler enkel rådgivning og/eller videre oppfølging, Av disse var 2 % over grenseverdiene for de to alvorligste risikokategoriene. Det var mest risikofylt drikking blant menn, og spesielt menn i alderen 16 til 50 år. Blant kvinner var det mest risikofylt drikking i aldersgruppen 16 til 30 år. Regresjonsanalysen viste at alder, kjønn og utdanning predikerte AUDIT sumskårer. KONKLUSJON – En stor andel er innen den minst alvorlige risikogruppen, hvor enkle råd om å kutte ned på alkoholen har blitt foreslått som tiltak. Det er en stor overvekt av yngre (16 til 30 år) i denne gruppen, og fra aldersgruppen 20 år og eldre var det en stor overvekt av menn. Dette er individer som ikke nødvendigvis har et alkoholproblem, men som har økt risiko for negative konsekvenser som skader under beruselse, og/eller å utvikle misbruk eller avhengighet over tid.