Frihet, fantasi og utfoldelse: En kvalitativ studie av estetiske arbeidsformer i lærerutdanningene

I denne masteroppgaven har jeg sett på hvilke individuelle, relasjonelle og samfunnsmessigeverdier som presenteres i estetiske fags læreplaner versus i fylkespolitiske dokumenter i NordTrøndelag. Som en teoretisk og metodisk tilnærming har jeg benyttet Faircloughs kritiskediskursanalyse, og hans tretrinnsmodell. Problemstillingen gjør det påkrevet å identifisereverdier i estetiske fags læreplaner før jeg kan se etter de samme verdiene i valgte fylkespolitiskedokumenter. Jeg har systematisert funnene i flere kategoriskjema, som gjør det mulig å se pålikheter og ulikheter mellom læreplanene og de valgte fylkespolitiske dokumentene. I kritiskdiskursanalyse skal en identifisere underliggende holdninger og signaler i teksten, og prøve åfinne noen mønster. Det er, ut fra analysen, en utfordring å kunne presentere en estetiskdimensjon i estetiske fags egne læreplaner. Et estetisk uttrykk kan ofte ikke forklares, det måerfares. Dette vanskeliggjør de estetiske fags verdier når en skal artikulere og argumentere fordem i politisk sammenheng der ord har makt. I skrivende stund er en nasjonal faggruppe i gangmed å utarbeide en læreplan til et nytt treårig estetisk utdanningsprogram, «Kunst, design ogarkitektur», på videregående skole. Denne masteroppgaven kan være et innspill i densammenhengen. Konklusjonen i oppgaven er at de verdiene som presenteres i estetiske fagslæreplaner er tekniske og teoretiske og derfor avhengig av lærerens tolkning, innlevelse ogdidaktiske tilnærming til stoffet. De estetiske fags verdier som presenteres i fylkespolitiskedokumenter spriker fra ikke verdifull i det hele tatt, til svært verdifull for individet, i relasjonerog for Nord Trøndelags framti