Sjangring som musikkdidaktisk praksis

I denne artikkelen argumenteres det for at sjanger ikke bare utgjør et kunnskapsinnhold i musikkfaget i grunnskolen, men også fungerer som en kunnskapsproduserende diskursiv praksis. For å forstå hvordan, og på bakgrunn av tidligere teorier om sjangeres vesen og verdi, skriver forfatteren frem sjanger som handling: å sjangre. Artikkelen undersøker hvordan lærere som underviser i musikk i norsk grunnskole sjangrer musikk og musikkaktiviteter når de beskriver undervisningen sin. Analysene viser at lærernes sjangring tjener praktisk-didaktiske formål ved å ordne et innholdstilfang og tilrettelegge det for læring. I dette arbeidet operasjonaliserer sjangringen bestemte musikkhistoriske narrativ og etablerer likheter og forskjeller mellom musikk, folk og kulturer, tider og steder. Samtidig virker sjangringen diskursivt regulerende på selve tilfanget, ved å ta for gitt et utvalg den allerede har produsert. Dette gir seg blant annet utslag i et vektet og kanonisert innhold hva angår musikken og artistene/komponistene som er representert i skolen.