Hva skjer når lærere benytter pedagogiske ressurser anbefalt av utdanningsmyndighetene?

Det er en trend i norsk utdanningspolitikk at myndighetene bidrar til utviklingen av pedagogiske ressurser som lærere blir oppfordret til å benytte i den hensikt å gjøre undervisningen bedre. I denne studien undersøker jeg hvordan to lærere tar i bruk en pedagogisk ressurs utviklet til den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling». Empirien er hentet fra norskfaglige undervisningsøkter på ungdomstrinnet, der målet med undervisningen var at elevene skulle oppøve evnen til å skrive argumenterende tekster. Forskningen bygger på et språk- og læringssyn som assosieres med New Literacy Studies, der læring skjer ved å bruke språket i faglige praksiser. For å fange inn måten elevene leser, samtaler og skriver på i disse to undervisningsoppleggene, har jeg benyttet en analysemetode jeg har tilpasset fra Hillocks (1999). Hovedfunnene i studien er at selv om lærerne underviser med utgangspunkt i den samme pedagogiske ressursen, og delvis benytter de samme artefaktene, er det på vesentlige områder en ulik undervisningspraksis i de to klasserommene. Funnene i studien bidrar med ny innsikt om relasjonen mellom pedagogiske ressurser og undervisningspraksis.