Kroppsøvingslæreren som en inkluderende pedagog i skjæringspunktet mellom individ og samfunn

Forskning har vist at kroppsøvingsfaget favoriserer enkelte elevgrupper og marginaliserer andre (se f. eks. Dowling, 2016; Fitzpatrick, 2013; Gerdin et al., 2019; Öhman, Almqvist & Meckbach, 2014). Denne artikkelen baserer seg på data fra et internasjonalt forskningssamarbeid mellom forskere fra New Zealand, Sverige og Norge; EDUHEALTH. Prosjektet har som mål, gjennom et «bottom-up» perspektiv, å studere de presumptivt gode eksemplene på kroppsøvingslærere som jobber sosialt inkluderende i faget. Dette er lærere som anerkjenner sosiale bakgrunnsvariabler og sosial ulikhet, og som tar høyde for dette i sin undervisning for å skape inkludering snarere enn utenforskap. Denne artikkelen bygger på observasjon (Critical Incident Technique) og intervju (Stimulated-Recall Interview) med én kroppsøvingslærer i New Zealand. Vi har benyttet Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell som analytisk rammeverk. Våre analyser viser at lærerens inkluderende handlingsvalg i undervisningen springer ut fra faglige refleksjoner basert på kunnskap om elevene i skjæringspunktet mellom individ og samfunn. Våre funn viser med andre ord at inkluderende undervisning er både en praksis og en prosess som krever refleksjon på mikro-, meso-, ekso- og makronivå.