Didrik rir igjen

Þiðriks saga af Bern er den lengste av de norrøne sagaene, og flere skrivere, norske så vel som islandske, har bidratt til teksten slik vi nå kjenner den. Verket er bevart i ett pergamenthåndskrift fra middelalderen, i tre yngre papirhånd­skrifter og i en svensk, forkortet versjon. Pergamenthåndskriftet har vært hoved­hånd­skrift for alle tidligere utgaver av teksten, men det inneholder i dag en rekke lakuner med tilhørende teksttap. Henrik Bertelsen valgte i sin utgave (1905–1911) å fylle lakunene med tekst fra de yngre papirhåndskriftene for der­med å gjenskape verket. Hans utgave er nå overført fra et trykt til et digitalt for­mat og utgitt i Medieval Nordic Text Archive (menota.org). I artikkelen blir det reflektert over hva som er vunnet og tapt i denne prosessen, og forfatterne gir sitt svar på et avgjørende utgiverspørsmål: Skal man forsøke å gjenskape verket eller akseptere teksttapet og åpne det opp for studier i dets nåværende form?