What are the core aims of English as a school subject? A study of teacher understanding in lower secondary school

Teachers’ interpretations of the core aims of a school subject open or constrain what can be taught and learned in the subject in school. The global spread of English and its changing status in the world have impacted how English as a school subject is understood and what it is meant to achieve. This article explores teachers’ understandings of the core aims of English as a school subject at the end of basic English education in Norway.  Data consist of interviews with 12 teachers across six schools in a large school district. Qualitative analyses of the data identify four core aims: 1) acquiring content knowledge of English-speaking countries, 2), developing communicative language ability 3) developing linguistic knowledge of English and 4) developing the democratic citizen. While acquiring knowledge and learning to communicate in English are dominant in teacher understanding, linguistic knowledge of English and democratic participation are much less pronounced. These findings are discussed in light of future needs for English as a world language. Finally, suggestions are made for bridging the way English as a school subject is understood today and imagining an alternative for the future.  Key words: English as a school subject, core aims, teacher cognition, lower secondary school, Norway Hva er kjernemalene i engelskfaget pa ungdomstrinnet i skolen? En studie av laerers forstaelse Sammendrag Laerernes tolkning av de sentrale malene for et skolefag er avgjorende for hva som kan undervises og laeres i faget i skolen. Utbredelsen av engelsk og sprakets endrede status i verden pavirker hvordan faget forstas og hva som oppleves som hensikten med faget. Denne artikkelen utforsker laereres oppfatninger av de sentrale malene for engelskfaget i grunnskolen i Norge. Datamaterialet bestar av intervjuer med 12 laerere ved seks skoler i en stor kommune. Gjennom kvalitative analyser av intervjudata er fire sentrale mal identifisert: 1) A tilegne seg kunnskap om engelsktalende land, 2) A utvikle kommunikative ferdigheter, 3) A utvikle  engelsk sprak- (lingvistisk-) kunnskap og 4) A utvikle demokratiske medborgere. Mens kunnskapstilegnelse og utviklingen av kommunikative ferdigheter er dominerende i laerernes forstaelse, er kunnskap om det engelske spraksystemet og opplaering i demokratisk deltagelse mindre tydelig i materialet. Funnene blir diskutert med tanke pa fremtidige behov for engelsk som verdenssprak. Til slutt presenteres et forslag for hvordan man kan bygge broer mellom forstaelsen av engelsk som skolefag i dag og et mulig alternativ til dette i fremtiden. Nokkelord: Engelsk som skolefag, kjernemal, formal, sosial praksis, laererdiskurs, Norge