English (United Kingdom)

https://curated-unify.zendy.io/wp-json/zendy-region/v1/featured_content/oa?rat=en

https://curated-unify.zendy.io/wp-json/zendy-region/v1/highlighted_journal/

Global: Zendy Plus annual

Presents the access of premium content as premium feature

Premium Content

Presents the keyphrase highlighting as premium feature

Keyphrase Highlighting

Presents the summarisation as premium feature

Summarisation

Insights

Presents the pdf analysis as premium feature

PDF Analysis

Presents the zaia usage as premium feature

ZAIA

Global: Zendy Plus monthly

Global: Zendy Tools annual

Global: Zendy Tools monthly

Global: Zendy Free Plan

Innledning ‘Dilettant’ og ‘dilettantisme’ har i dag stort sett en snever og negativ betydning, men begrepshistorien avdekker store variasjoner. Grovt sett finnes to hovedbetydninger: den opprinnelige, som synonymt med Liebhaber betegner en musikkeller kunstelsker i opposisjon til mesteren og yrkeskunstneren, og en utvidet betydning i fin de siecle der dilettantisme gar inn i et semantisk felt med begrep som dekadanse, dandyisme og estetisisme. En tendens i forskningslitteraturen omkring dilettantisme har vaert at man har tatt for seg en av disse to kategoriene. Jeg vil her apne blikket og ikke soke en fastspikret definisjon, for nettopp a kunne fange opp nyansene i den kompliserte og til tider uklare bruken av begrepet rundt arhundreskiftet. Denne teksten konsentrerer seg om Leopold Andrian (1875-1951), en av de sentrale aktorene i Jung-Wien,1 og hans eneste fortelling Der Garten der Erkenntnis (1895, heretter bare Der Garten), som hos den yngre generasjonen var et av de mest populaere verkene. I debatten om dilettantisme har Andrian og Der Garten hittil ikke spilt noen sentral rolle, sannsynligvis fordi begrepet forekommer sjeldent hos ham, og fordi det har vaert mye mer naerliggende a fokusere pa andre wiener moderne-aktorer som Hugo von Hofmannsthal og Hermann Bahr, eller i tysk litteratur den unge Heinrich og Thomas Mann. Ved naermere ettersyn viser det seg imidlertid at Andrian og hans tekst er spesielt interessant i denne sammenhengen og at ‘dilettantisme’ i Wiener Moderne hadde en enda storre virkningsfelt og variasjon enn det som hittil har kommet fram.

Andrian og <i>Der Garten der erkenntnis</i>. En studie med henblikk på ulike kommunikasjonsformer for dilettantisme Wiener Moderne