English (United Kingdom)

https://curated-unify.zendy.io/wp-json/zendy-region/v1/featured_content/oa?rat=en

https://curated-unify.zendy.io/wp-json/zendy-region/v1/highlighted_journal/

Global: Zendy Plus annual

Presents the access of premium content as premium feature

Premium Content

Presents the keyphrase highlighting as premium feature

Keyphrase Highlighting

Presents the summarisation as premium feature

Summarisation

Insights

Presents the pdf analysis as premium feature

PDF Analysis

Presents the zaia usage as premium feature

ZAIA

Global: Zendy Tools annual

Global: Zendy Free Plan

Global: Zendy Tools monthly

Global: Zendy Plus monthly

Forfatteren skriver i forordet at hun har savnet en optimistisk bok om å bli eldre, og hun henvender seg både til dem som allerede er eldre, til oss mellom 40 og 60 og gjerne også til dem som arbeider med eller omgås eldre. Hun ønsker også å bevisstgjøre leseren hvordan aldersstereotypier kan begrense livsutfoldelse og foreslår veier til bedre mestring. Boken er lettlest, i alle fall når man har helsefaglig bakgrunn, men minner mye om en lærebok i form og oppbygging og vil derfor kunne komme til å nå færre enn intensjonen var. Oversiktlig inndelt i seks hovedkapitler der den favner bredt, men ikke særlig dypt om ulike biopsykososiale aspekter ved aldring, aldersstereotypier og oppfatninger, i tillegg til alderdommens utfordringer. Hun bruker kasuistikker for å illustrere poenger, men de er litt saktmodige og humørløse, og det er ikke alltid jeg er spent på hvordan det løser seg til slutt. De tre første kapitlene danner et bakteppe for det jeg synes er det beste og viktigste, nemlig kapitlene om ulike mestringsmåter, og da spesielt om oppmerksomt nærvær («mindfulness»). Forfatteren formidler at ved å flytte oppmerksomhet fra «å gjøre» til «å være» kan man oppleve seg selv som del av en større helhet. På en fin måte presenterer hun hvordan dette gir mening også i lys av andre teorier om utvikling i alderdommen, som kontemplasjon og gerotranscendens, der det å fordype seg i seg selv og endre perspektiv i livet står sentralt. I denne delen er det absolutt mye optimisme og flere konkrete råd, som frister til utprøving både på egne og andres vegne. Lunde skriver også interessant om alderisme – definert som endret oppfatning, følelse eller atferd overfor et individ pga. dets kronologiske alder. Hun viser hvordan integrerte, oftest negative og ubevisste holdninger til eldre og aldring (aldersstereotypier) lett kan bli selvoppfyllende profetier fordi vi tar dem med oss inn i egen alderdom. På denne måten er vi alle med på å svekke eldres innflytelse og legge hindre i veien for god kontakt på tvers av generasjoner. Hun presenterer oppmerksomt nærvær som en hensiktsmessig, ja, til og med attraktiv metode for best mulig å møte egen aldring. Men som nevnt innledningsvis, tror jeg dessverre lærebokformen gjør at bare de som allerede er litt over middels interessert, finner frem, og at gjennomslagskraften blir større når respekterte, eldre «kjendiser» formidler det samme: nemlig at det ofte handler mye mer om hvordan du tar det enn hvordan du har det!

Godt, men uten snert om aldring og oppmerksomt nærvær