English (United Kingdom)

https://curated-unify.zendy.io/wp-json/zendy-region/v1/featured_content/oa?rat=en

https://curated-unify.zendy.io/wp-json/zendy-region/v1/highlighted_journal/

Global: Zendy Plus annual

Presents the access of premium content as premium feature

Premium Content

Presents the keyphrase highlighting as premium feature

Keyphrase Highlighting

Presents the summarisation as premium feature

Summarisation

Insights

Presents the pdf analysis as premium feature

PDF Analysis

Presents the zaia usage as premium feature

ZAIA

Global: Zendy Tools annual

Global: Zendy Free Plan

Global: Zendy Tools monthly

Global: Zendy Plus monthly

INNLEDNING Integrasjon av innvandrere har vokst fram som en av de største sosiale, økonomiske og politiske utfordringene i dagens Norge. Innvandringens langsiktige konsekvenser vil imidlertid langt på vei avgjøres av hvordan det går med deres etterkommere. Spørsmålet om etterkommernes skjebne handler ikke bare om deres egne muligheter til livsutfoldelse – det handler også om hva slags samfunn Norge vil være i framtiden. Om den norske samfunnsmodellen og de verdiene og spillereglene den er tuftet på er bærekraftige i møte med økt innvandring, vil avhenge av hvordan innvandrernes barn tilpasser seg og inkluderes i denne modellen. Dette temanummeret – som også er første nummer av det nyoppstartede Norsk sosiologisk tidsskrift – er viet dette viktige spørsmålet. Innvandring bidrar til økende ulikhet i Norge – langs flere dimensjoner. Mange innvandrere kommer fra fattige land og har relativt lite utdanning. De befinner seg ofte nederst i det norske klassehierarkiet; sterkt overrepresentert i ufaglærte lavtlønnsyrker og blant mottakere av velferdsytelser og personer utenfor arbeidsstyrken. Samtidig utgjør forskjeller i hudfarge, religion, språk, kultur og verdier barrierer for aksept, tilhørighet og deltakelse i det norske samfunnet. Men her er det en avgjørende generasjonsforskjell: Både innvandrerne selv og samfunnet som har tatt imot dem, er på mange måter innstilt på at denne tilpasningsprosessen er krevende. For unge som er født og/eller vokser opp i Norge og som ikke kjenner noe annet hjemland, er det annerledes. De vil både forvente og kreve en likeverdig plass i det norske samfunnet, på en helt annen måte enn sine foreldre. DOI: 10.18261/issn.2535-2512-2017-01-01 Årgang 1, Nr. 1-2017, s. 5–14 ISSN online: 2535-2512 INTRODUKSJON

Innvandrernes etterkommere: Teoretiske og komparative perspektiver