English (United Kingdom)

https://curated-unify.zendy.io/wp-json/zendy-region/v1/featured_content/oa?rat=en

https://curated-unify.zendy.io/wp-json/zendy-region/v1/highlighted_journal/

Global: Zendy Plus annual

Presents the access of premium content as premium feature

Premium Content

Presents the keyphrase highlighting as premium feature

Keyphrase Highlighting

Presents the summarisation as premium feature

Summarisation

Insights

Presents the pdf analysis as premium feature

PDF Analysis

Presents the zaia usage as premium feature

ZAIA

Global: Zendy Plus monthly

Global: Zendy Tools annual

Global: Zendy Tools monthly

Global: Zendy Free Plan

Hørselstap er et av de mest vanlige helseproblemene i den industrialiserte delen av verden. Om lag 10% av befolkningen har et hørselstap som er av betydning for kommunikasjon og denne andelen øker til 40% i befolkningen eldre enn 65 år. 80% av alle hørselstap finnes hos eldre (1). Aldersrelatert hørselstap (ARHT) eller presbyacusis er den vanligste årsaken til redusert hørsel. ARHT er en permanent reduksjon av hørselen som i hovedsak skyldes degenerasjon av blant annet indre hårceller i sneglehuset i det indre øret (1). Hørselstapet begynner i de høye frekvensene. I tillegg til redusert mulighet til å nyte musikk og andre lyder vi liker, kan hørselstap føre til sosial isolasjon, frustrasjon, avhengighet av andre og redusert livskvalitet (2). På bakgrunn av hørselsmåling av et stort antall unge ørefriske personer har man definert normal høreterskel til 0 dB. Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer hørselstap som gjennomsnittlige høreterskler over 25 dB i talefrekvensområdet (0.5, 1, 2 og 4 kHz) for det beste øret. Moderat hørselstap er definert som høreterskler over 40 dB og alvorlig hørseltap over 60 dB. Forekomsten av hørselstap har vært vanskelig å sammenlikne på tvers av tidligere studier på grunn av ulike definisjoner av hørselstap og forskjeller i studiepopulasjon. I en stor ny oversiktsartikkel anbefaler man å bruke WHO sin definisjon av hørselstap i fremtidige epidemiologiske studier for lettere å kunne sammenlikne resultater (3). Det er stor individuell variasjon i alder ved debut, progresjon og alvorlighetsgrad av ARHT. Studier av generasjonseffekt på aldershørselstap viser at tidligere generasjoner utviklet ARHT i større grad enn i dag (4). Dette kan indikere at ARHT ikke bare er en uunngåelig aldringsprosess. Effekten av faktorer som potensielt kan påvirke utviklingen av hørselstap, slik som støyeksponering, medikamentbruk, ørebetennelser, hodeskade, hjerte-karsykdom, diabetes og røyking har vært undersøkt i en rekke studier, men bortsett fra støyeksponering er det ikke funnet klare enkeltstående risikofaktorer. ARHT forårsakes sannsynligvis av en kombinasjon av genetisk disposisjon og akkumulering av støy, ototoksiske medikamenter og annen sykdom (5). Eksperimentelle dyremodeller har vist at hårcellene i det indre øret hos blant annet atlanterhavstorsk har evnen til regenerasjon etter skade (6). Hårcellene i det indre øret hos mennesker kan ikke regenerere, og det finnes ingen kurativ behandling for aldersrelatert hørselstap. Behandlingen vil være tilpasning av høreapparat, noe som for mange vil redusere plagene. Med utgangspunkt i hørselstap hos eldre presenteres videre en oppsummering av noen tidligere publiserte resultater fra Hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995-1997.

Aldersrelatert hørselstap: En kort oppsummering av resultater fra Hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag